HJERTEBANK

Da jeg gikk på ungdomsskolen fikk jeg dette for første gang, og det slo meg helt ut !!

Vi hadde gym-time og spilte slåball på skoleplassen. 

Da jeg skulle bøye meg ned for å ta ballen opp og kaste den inn før motstanderen var i sin neste ring eller over målstreken, gjorde hjertet mitt dette ekstra hoppet, men stoppet ikke:)

♥

Jeg holdt ut gym-timen med det løpske hjerte og en smule redsel (skulle ikke vise noe til de andre vettu)

Da timen var over og skoledagen var slutt, gikk turen hjemover. Hadde en skolevei som bare var motbakke i ca 20 minutter i rask gange, så det var slett ikke noe behagelig tur å gjennomføre !!

Jeg la meg på sofaen til mine foreldre kom hjem fra jobb og hadde da hatt hjertebank i over 1 1/2 time. Det var helt forferdelig, men jo mere jeg kavet jo verre ble det, så jeg prøvde å puste rolig og kontrolert... (som nesten var helt umulig)

♥

Husker jeg hørte min mors stemme forsvinne mer og mer da hun satt i tlf med legevakten for å fortelle dette og høre hva vi skulle gjøre. Det svartnet for meg, og så besvimte jeg... Mine foreldre sto bøyd over meg da jeg kom til meg selv igjen, og husker hvor deilig det var å kjenne at hjertet slo som det skulle :)

♥

Jeg ble innkalt på et senere tidspunkt og var da på Haukeland Sykehus for test og utredning og blodprøver. De tappet blod på 11 store reagensrør, og når en ikke er så tøff når det kommer til blod, så var dette noen tøffe nesten uutholdende minutter :(

(har prøvd meg som blodgiver, men fikk råd om å gi meg da jeg svimte av nesten hver gang:)

♥

Svaret jeg den gang fikk etter at alle prøver var analysert, var at hormoner ikke hadde fulgt med siden jeg hadde strekt meg ganske mange cm på kort tid...

♥

Årene har gått og jeg har hatt korte og lange anfall. Har vært testet også i voksen alder, gått med mål apparat på hjertet i mange dager flere ganger, men får beskjed om at det er ingenting som tyder på noe feil. Blir det plagsomt kan jeg få medisiner som gjør at det ikke skjer, men må da ta medisiner hver dag. Dette har jeg ikke vurdert engang da det kan gå år og dag mellom anfallene, men skulle gjerne hatt noe for å roe det ned når det står på :))

I natt hadde jeg et sånt anfall, og det varte i over 90 minutter :(((

 Kjente jeg begynte å bli litt stresset da jeg ikke fikk roet det ned av lærte tekknikker, så jeg måtte ut av sengen å vandre litt som heller ikke gjorde det bedre... 

♥

Når dette står på, har jeg en puls som slår ca 200 slag i minuttet, så det er ganske heftig !! Hele kroppen rister i takt med slagene og det blir trykk i halsen ved hovedpulsåren i bryst og rygg og hode. I natt kjente jeg trykket helt ned i pulsområdet ved venstre håndledd, og det var det som gjorde at jeg ble en smule mere stresset (som da er med på å øke pulsen enda et hakk)

♥

Du har sikkert opplevd mere enn en gang at ditt hjerte gjør et ekstra hopp for så å slå normalt igjen...

Sånn kan jeg ha det ofte (heldigvis i perioder) Når jeg kjenner dette ekstra "hoppet" må jeg kjapt holde pusten for å senke hjerteryttmen umiddelbart, uten kan dette annfallet vedvare fra få minutter til over timen :(

♥

Har kjent små ekstra hopp som jeg har klart å stoppe i en periode nå, og da vet jeg egentlig at det nærmer seg et anfall jeg ikke klare stoppe like lett...

Denne gangen tror jeg at denne forferdelige hendelsen i Oslo og på Utøya har vært en utløsende faktor :( 

♥

♥♥♥

♥♥♥♥♥

Tanken på disse ungdommene og reddselen de har hatt i alle disse minuttene før hjelpen nådde frem, gjør meg helt nummen... 

Tiden de etterlatte har fremfor seg med et barn mindre

 er helt ubeskrivelig vondt å tenke seg... 

En mor, far, søsken, besteforeldre, venn, kjæreste eller nabo fikk aldri tatt farvel... 

Aldri får en svar på hvordan akkurat sitt barn opplevde de siste minuttene... 

Ikke fikk de være der å beskytte og holde rundt det mes dyrbar en har i den verste situasjonen en kan tenke seg et barn befinner seg i... 

Og aldr får en le og gråte sammen mere...
Borte for alltid !!!

♥♥♥♥♥
♥♥♥

♥

Ubehaget som kommer med disse anfallene, skal takles bedre neste gang !! 

Av og til er det bare godt å få skrevet ned ting som skjer med en, eller tanker en har. 

 Ikke at du nødvendigvis må fortelle det til andre, men det å kunne lese ting om en selv kan kanskje være med på å takkle ting bedre og annerledes i ettertid :)

Har noen av dere som leser dette innlegget samme plagene som meg, så del gjerne din erfaring med meg !! 

Kanskje du har et lurt tips for å unngå dette ubehaget :)

Ha en fin dag på denne siste tirsdagen i Juli 2011 !!

♥♥♥ Klem Heidi  ♥♥♥